Omvendt undervisning

De siste ukene har jeg sett på løsninger og verktøy for nettundervisning. En metode som ofte nevnes er omvendt undervisning. Det er tydelig at dette er populært. I løpet av de siste to dagene har jeg fått en epost fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering, og en facebookfeed med en artikkel om bruk av video i matematikk. Det er særlig realfagene som pusher på med artikler om omvendt undervisning. Har det noe å gjøre med logaritmene til mine googlesøk den siste tida? Når jeg først kom i gang med informasjonsinnhentinga kom jeg over et arbeid om temaet på NTNU Innsidas nettside som en tidligere kollega har utarbeidet. Jeg skulle ønske vi hadde ansatt en rådgiver i læringsstøtte...

I omvendt undervisning spiller lærer inn forelesningen med instruksjoner eller en presentasjon som så  kan legges ut på en læringsplattform. Studenten kan se på videoen uavhengig av tid og sted, og gis mulighet til å forberede seg til videre arbeid med et tema. En forutsetning for omvendt undervisning er at studentene har sett video eller fulgt instruksjonene før en samles til felles arbeidsøkter på samlinger eller i nettmøter. Modellen gir mulighet for studentengasjement og dybdelæring. Aktiviteten introduseres og skaper basisferdigheter før en sammen jobber videre med problemstillinger i dybden.

I drøftingene jeg har hatt med lærerne om omvendt undervisning er det mange som opplever at de gjør denne formen for undervisning, men uten video og presentasjon. Undervisningen legger til rette for at studenten leser seg opp og jobber med problemstillinger før møtene på samlingene. Hva er forskjellen med og uten video?

Med video og andre virkemidler kan undervisningen varieres mer. Aktivitetene på og mellom samlinger kan varieres mer ut fra  forberedelsene som gjennomføres. Omvendt undervisning kan også gjennomføres med støtte fra det andre har produsert, eller med powerpoint, lydfiler, tegninger og animasjoner. Det skaper en større variasjon i undervisninga enn ved rene tekstpresentasjoner der studenten bes lese et stykke og skrive om temaet.

Redskapsmangfold og implementering

På tampen av ei hektisk uke, og i full planlegging med neste ukes oppgaver. Tidligere i uka mottok jeg en rapport som omhandler skolens håndtering av nettbasert undervisning. Dette passet jo godt med siste samling på rektorskolen. Jeg skal ikke si så mye mer om rapporten enn at den handler om pedagogisk leders kunnskap om nettbasert undervisning, praktisering av nettbasert undervisning og konkretisering som kommuniserer arbeidsmåtene for studentene.

Vi er en samlingsbasert (nettbasert) skole. Fronter var og er fortsatt læringsplattformen. De siste to årene har vi jobbet for å implementere redskaper fra Office 365 i opplæringa. I Office har vi og studentene tilgang til OneDrive, OneNote, Class Notebook, Word, Excel, Powerpoint, Sway, Forms, Planner, Delve, Yammer, Video, Powerapps, Teams, Flow, Sharepoint, osv. Noe av disse programmene er relevante for nettundervisning, og kan brukes som supplement til annen aktuell programvare. De siste ukene har jeg lest meg opp på Flipped Classroom, Padlet og andre programmer som kan brukes for å utvikle undervisninga og læringsarenaene.

Samtidig som programmene gir oss muligheter til å bygge bedre kommunikasjonsformer med studentene og mellom studentene, kan de virke begrensende på enkelte og på endring i organiseringa. Det er et mangfold av redskaper å holde rede på, vi har alle forskjellige terskler for å ta i bruk nye redskaper, og vi må sette dem i sammenheng med innhold og organiseringa som vi allerede har etablert. Det skal også passe i kommunikasjon med studentene. Det skaper en del hodebry for mange medarbeidere og det gir for noen opplevelse av merarbeid. Skolen har avsatt ressurs for å jobbe systematisk med innføring av enkelte av verktøyene for lærerne. OneDrive og OneNote har vært mest sentral. Erfaringene så langt viser at enkelte tar dette raskt i bruk og utvikler nye former for læringsarbeid og underveisvurdering. Hos andre er terskelen for å sette i gang høy...

Carl Dons skriver i artikkelen "digital kompetasne som literacy" om literacy som forståelse for bruken av redskaper og teknologisystemer som kjennetegner en hvilken som helst kultur. Vi må utvikle en literacy blant lærerne både i forståelse av redskapene og hvordan vi skal benytte disse i sammenheng med læringsarbeid. Studentene er kanskje vel så vitende om de redskapene vi bruker, men de må også få en forståelse om bruken som vi legger til rette for. Vi har behov for en strategi for å utvikle literacy om redskaper og bruken av redskaper i opplæringstilbudet.

I postene som kommer vil jeg skrive litt om implementering og bruk av redskaper i nettundervisning og digitale læringsarenaer. Hvordan gjør vi læringsarbeidet interessant, og hvordan kan vi gjennom metodene bidra til at studentene blir mer motiverte med sine læringsprosjekter?

Jeg vil se nærmer på metoder som Flipped classroom (omvendt undervisning) og Padlet metoder som kan bidra både til å utvikle verktøykista for lærerne i møtet med studentene, og for å utvikle samarbeidsformer der redskapene tas i bruk.