På tampen av ei hektisk uke, og i full planlegging med neste
ukes oppgaver. Tidligere i uka mottok jeg en rapport som omhandler skolens håndtering
av nettbasert undervisning. Dette passet jo godt med siste samling på
rektorskolen. Jeg skal ikke si så mye mer om rapporten enn at den handler om pedagogisk
leders kunnskap om nettbasert undervisning, praktisering av nettbasert
undervisning og konkretisering som kommuniserer arbeidsmåtene for studentene.
Vi er en samlingsbasert (nettbasert) skole. Fronter var og er
fortsatt læringsplattformen. De siste to årene har vi jobbet for å implementere
redskaper fra Office 365 i opplæringa. I Office har vi og studentene tilgang til OneDrive, OneNote, Class
Notebook, Word, Excel, Powerpoint, Sway, Forms, Planner, Delve, Yammer, Video,
Powerapps, Teams, Flow, Sharepoint, osv. Noe av disse programmene er relevante
for nettundervisning, og kan brukes som supplement til annen aktuell
programvare. De siste ukene har jeg lest meg opp på Flipped Classroom, Padlet
og andre programmer som kan brukes for å utvikle undervisninga og
læringsarenaene.
Samtidig som programmene gir oss muligheter til å bygge
bedre kommunikasjonsformer med studentene og mellom studentene, kan de virke begrensende på enkelte og på endring i organiseringa. Det er et mangfold av redskaper å holde rede på, vi har alle forskjellige
terskler for å ta i bruk nye redskaper, og vi må sette dem i sammenheng med innhold
og organiseringa som vi allerede har etablert. Det skal også passe i kommunikasjon med
studentene. Det skaper en del hodebry for mange medarbeidere og det gir for noen opplevelse av
merarbeid. Skolen har avsatt ressurs for å jobbe systematisk med innføring av
enkelte av verktøyene for lærerne. OneDrive og OneNote har vært mest sentral. Erfaringene
så langt viser at enkelte tar dette raskt i bruk og utvikler nye former for læringsarbeid og underveisvurdering. Hos andre er terskelen for å sette i gang høy...
Carl Dons skriver i artikkelen "digital kompetasne som literacy" om literacy som forståelse for bruken av redskaper og teknologisystemer som kjennetegner en hvilken som helst kultur. Vi må utvikle en literacy blant lærerne både i forståelse av
redskapene og hvordan vi skal benytte disse i sammenheng med læringsarbeid. Studentene er kanskje vel så vitende om de redskapene vi bruker, men de må
også få en forståelse om bruken som vi legger til rette for. Vi har behov
for en strategi for å utvikle literacy om redskaper og bruken av redskaper i opplæringstilbudet.
I postene som kommer vil jeg skrive litt om implementering og bruk av redskaper
i nettundervisning og digitale læringsarenaer. Hvordan gjør vi
læringsarbeidet interessant, og hvordan kan vi gjennom metodene bidra til at
studentene blir mer motiverte med sine læringsprosjekter?
Jeg vil se nærmer på metoder som Flipped classroom (omvendt
undervisning) og Padlet metoder som kan bidra både til å utvikle verktøykista
for lærerne i møtet med studentene, og for å utvikle samarbeidsformer der
redskapene tas i bruk.
Det er et interessant tema du skriver om og jeg kjenner igjen utfordringene. Jeg er helt enig om at det bør utvikles en strategi for å utvikle literacy blant lærerne, også på min egen skole I tillegg krever det også at den enkelte bidrar med innsats og investerer i de nye formene for læringsarbeid.
ReplyDeleteSpennende første innlegg i blogg dette. Fint å få "innsyn" i tankene til en annen skoleleder, og spesielt refleksjonene om bruk av IKT. Det er et felt som det er mange meninger om. Mange innspill om, og mange strategier. Men hvordan tilpasse dette egen arbeidsplass? Blir spennende å høre mer om hvordan dere jobber videre med pedagogisk bruk av ulike IKT- verktøy.
ReplyDelete