Vurderingsopplegg

Introduksjon

Som en del av jobben skal jeg gjennomføre opplegg knyttet til IKT i læring for en gruppe lærere. Vurdering skal stå sentralt i dette opplegget. Lærerne skal bli kjent med omvendt undervisning og IKT-redskaper som kan brukes i vurderingssammenheng. 

Undervisningsopplegget kan gjennomføres på konferanseplattform eller i klasserom, og det kan deles ved å plasseres på LMS, og/eller det kan deles på epost med lærerne.

Det overordnete målet for opplegget er at lærer skal bli kjent med verktøy for vurdering, og kunne ta i bruk omvendt undervisning som pedagogisk verktøy. Lærerne skal bli kjent med bruk av IKT slik at de kan bruke det til underveisvurdering. De blir også kjent med tester, film og instruksjon for å innhente informasjon om et tema. Dette er informasjonsformidling som kan brukes for å kartlegge studenters forståelse, variere undervisninga, forberedelse på hva som skal gjøres i fellesskap med lærer og andre studenter, og det bidrar til at læringsprosessen starter med et metakognitivt perspektiv.

Før jeg gjennomfører opplegget ønsker jeg å utarbeide en liten innledning med en førundersøkelse i Google forms om hva lærerne kan om temaet fra før. Det gir meg en pekepinn på hva jeg bør fokusere på i læringsarbeidet, og det tilfører de som skal lære informasjon om hva de kan i dag. Det støtter opp om metakognisjon og kan bidra til en felles refleksjon om hva lærene kan før opplegget starter. Egenrefleksjon støtter opp om vurdering som læring, der den lærende lærer å vurdere sin egen kunnskap og ferdigheter. Jeg må også lage en kort introduksjon av omvendt undervisning ved hjelp av en filmsnutt, evt finne en som er laget på Youtube, og jeg kan tilføye en lenke til en instruksjon for omvendt undervisning som er tilgjengelig på nett.  

Beskrivelse av gjennomføringen

Førundersøkelsen og innledningen danner et grunnlag for å vite hva læreren kan om temaet, og det forbereder den lærende på hva som skal skje. Ut fra undersøkelsen kan jeg legge til rette for at nivået på opplegget er tilpasset den som skal lære. Etter forberedelsen gjennomfører jeg en økt med lærerne der jeg presenterer verktøy, har en runde med avklaringer, og diskuterer det pedagogiske grunnlaget for denne typen undervisning. Jeg kan her bruke samskrivingsverktøy slik at lærerne sammen aktiviserer sin kunnskap om temaet. Etter en runde med avklaringer og sammenfatning av det vi vet, legger jeg opp til en økt der lærerne lager skisser for hvordan de kan implementere omvendt undervisning i egne opplegg. Padlet kan brukes i en slik prosess. Det blir åpenhet om hva som diskuteres og jeg kan følge opp lærerne med vurdering for læring. Opplegget bidrar til at lærerne vurderer hverandres ideer, og jeg kan bidra med innspill som utvikler perspektivene om undervisinngsformen.

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster.

Ved å bruke video og en skriftlig instruksjon formidles enkelt grunnleggende teori om temaet. Verktøyene bidrar til at lærerne blir kjent med pedagogisk bruk av IKT. De får en innledende forståelse gjennom eksemplene av hva IKT i læring kan være. De aktiviseres kognitivt og oppfordres til å dele sine kunnskaper sammen med de andre. Det bringer inn både kognitiv og konstruktivistisk læringsteori i opplegget. For min del vil treningen bidra til at jeg blir sikrere på gjennomføring av metoder. Jeg får bekreftelser eller avkreftelser på det som fungerer og det som ikke fungerer. Alle parter aktiviseres i opplegget og bidrar aktivt for å skape læringsprosesser. Vurdering som og for læring er sentralt. Vurdering av læring kan gjøres som en kartlegging av undervisningsformer etter at lærerne har tatt oppleggene i bruk. Det er lærerne som skal utvikle sin forståelse og ferdigheter og oppfordres til å ta disse i bruk i undervisning.

Google forms eller Forms i Office er enkle verktøy for å innhente informasjon og gjøre vurderinger som, for og av læring. Lærere lærer å bruke redskapet ved at vi sammen går gjennom utførelsen og gjennomføringen av en slik undersøkelse. Undersøkelsene kan brukes både før og etter et læringsforløp. Pedagogiske samskrivingsverktøy bidrar til vurdering som og for læring. Jeg får trening i å lage presentasjon i form av en videosnutt.

Mulige fallgruver i opplegget vil være at jeg ikke treffer den lærende. Jeg er avhengig av at det er en forpliktende dialog gjennom opplegget og at lærerne bidrar aktivt i prosessen. Opplegget er en demonstrasjon om hvordan vi kan legge opp et læringsforløp i egen undervisning på skolen.

Samskriving i en sammenheng

Snart et år siden jeg jobbet med blogg sist. Jeg har nå meldt meg på IKT i læring 1, 2 og 3. En del av innholdet er kjent, mens mye annet er nytt. Som en del av kurset kom jeg over IRRODL som er et tidsskrift for åpen og distribuert læring. Det er mange spennende tema som tas opp i tidsskriftet. En artikkel som fanget min oppmerksomhet er "Theories and framework for online Education" av Anthony G. Picciano. Artikkelen setter læringsteorier og taksionomi inn i en sammenheng, og gir et rammeverk for en multimodal modell. I mitt arbeid kan rammen bidra som analyseverktøy for å se forskjellige pedagogiske verktøy i en sammenheng, vurdere verktøy og pedagogisk bruk av disse. Jeg kan vurdere redskapene som brukes i eksisterende undervisning og se om den kan varieres mer, evt vurdere om undervisningen er ensidig ift en læringsteori. Modellen fanger opp behavioristiske, kongnitive og konstruktivistiske læringsteorier, og tar også høyde for konnektivisme (som er, eller ikke er en læringsteori?).

Modellen ble svært uklar, så jeg gjengir teksten. Læringsfellesskapet består av: 

1.       Refleksjon (bolgg, journal)

2.       Innhold (på LMS, media spill osv)

3.       Sosialt/emosjonelt (ansikt til ansikt, veiledning og undervisning)

4.       Uavhengig tid/sted (adaptiv programvare)

5.       motsetninger/ spørsmål (diskusjonsarenaer, forum)

6.       Evalueringer/ vurdering (analytiske vurderingsverktøy, eks test av kunnskap før undervisning)

7.       samarbeid studentarbeid, medstudentevaluering (utvikle en wiki mm)

Omvendt undervisning

De siste ukene har jeg sett på løsninger og verktøy for nettundervisning. En metode som ofte nevnes er omvendt undervisning. Det er tydelig at dette er populært. I løpet av de siste to dagene har jeg fått en epost fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering, og en facebookfeed med en artikkel om bruk av video i matematikk. Det er særlig realfagene som pusher på med artikler om omvendt undervisning. Har det noe å gjøre med logaritmene til mine googlesøk den siste tida? Når jeg først kom i gang med informasjonsinnhentinga kom jeg over et arbeid om temaet på NTNU Innsidas nettside som en tidligere kollega har utarbeidet. Jeg skulle ønske vi hadde ansatt en rådgiver i læringsstøtte...

I omvendt undervisning spiller lærer inn forelesningen med instruksjoner eller en presentasjon som så  kan legges ut på en læringsplattform. Studenten kan se på videoen uavhengig av tid og sted, og gis mulighet til å forberede seg til videre arbeid med et tema. En forutsetning for omvendt undervisning er at studentene har sett video eller fulgt instruksjonene før en samles til felles arbeidsøkter på samlinger eller i nettmøter. Modellen gir mulighet for studentengasjement og dybdelæring. Aktiviteten introduseres og skaper basisferdigheter før en sammen jobber videre med problemstillinger i dybden.

I drøftingene jeg har hatt med lærerne om omvendt undervisning er det mange som opplever at de gjør denne formen for undervisning, men uten video og presentasjon. Undervisningen legger til rette for at studenten leser seg opp og jobber med problemstillinger før møtene på samlingene. Hva er forskjellen med og uten video?

Med video og andre virkemidler kan undervisningen varieres mer. Aktivitetene på og mellom samlinger kan varieres mer ut fra  forberedelsene som gjennomføres. Omvendt undervisning kan også gjennomføres med støtte fra det andre har produsert, eller med powerpoint, lydfiler, tegninger og animasjoner. Det skaper en større variasjon i undervisninga enn ved rene tekstpresentasjoner der studenten bes lese et stykke og skrive om temaet.

Redskapsmangfold og implementering

På tampen av ei hektisk uke, og i full planlegging med neste ukes oppgaver. Tidligere i uka mottok jeg en rapport som omhandler skolens håndtering av nettbasert undervisning. Dette passet jo godt med siste samling på rektorskolen. Jeg skal ikke si så mye mer om rapporten enn at den handler om pedagogisk leders kunnskap om nettbasert undervisning, praktisering av nettbasert undervisning og konkretisering som kommuniserer arbeidsmåtene for studentene.

Vi er en samlingsbasert (nettbasert) skole. Fronter var og er fortsatt læringsplattformen. De siste to årene har vi jobbet for å implementere redskaper fra Office 365 i opplæringa. I Office har vi og studentene tilgang til OneDrive, OneNote, Class Notebook, Word, Excel, Powerpoint, Sway, Forms, Planner, Delve, Yammer, Video, Powerapps, Teams, Flow, Sharepoint, osv. Noe av disse programmene er relevante for nettundervisning, og kan brukes som supplement til annen aktuell programvare. De siste ukene har jeg lest meg opp på Flipped Classroom, Padlet og andre programmer som kan brukes for å utvikle undervisninga og læringsarenaene.

Samtidig som programmene gir oss muligheter til å bygge bedre kommunikasjonsformer med studentene og mellom studentene, kan de virke begrensende på enkelte og på endring i organiseringa. Det er et mangfold av redskaper å holde rede på, vi har alle forskjellige terskler for å ta i bruk nye redskaper, og vi må sette dem i sammenheng med innhold og organiseringa som vi allerede har etablert. Det skal også passe i kommunikasjon med studentene. Det skaper en del hodebry for mange medarbeidere og det gir for noen opplevelse av merarbeid. Skolen har avsatt ressurs for å jobbe systematisk med innføring av enkelte av verktøyene for lærerne. OneDrive og OneNote har vært mest sentral. Erfaringene så langt viser at enkelte tar dette raskt i bruk og utvikler nye former for læringsarbeid og underveisvurdering. Hos andre er terskelen for å sette i gang høy...

Carl Dons skriver i artikkelen "digital kompetasne som literacy" om literacy som forståelse for bruken av redskaper og teknologisystemer som kjennetegner en hvilken som helst kultur. Vi må utvikle en literacy blant lærerne både i forståelse av redskapene og hvordan vi skal benytte disse i sammenheng med læringsarbeid. Studentene er kanskje vel så vitende om de redskapene vi bruker, men de må også få en forståelse om bruken som vi legger til rette for. Vi har behov for en strategi for å utvikle literacy om redskaper og bruken av redskaper i opplæringstilbudet.

I postene som kommer vil jeg skrive litt om implementering og bruk av redskaper i nettundervisning og digitale læringsarenaer. Hvordan gjør vi læringsarbeidet interessant, og hvordan kan vi gjennom metodene bidra til at studentene blir mer motiverte med sine læringsprosjekter?

Jeg vil se nærmer på metoder som Flipped classroom (omvendt undervisning) og Padlet metoder som kan bidra både til å utvikle verktøykista for lærerne i møtet med studentene, og for å utvikle samarbeidsformer der redskapene tas i bruk.